Pumpeverk, boosterstasjoner, ventilstasjoner, vanntanker, reservoarer etc. – før denne livgivende væsken når forbrukeren, har den ofte reist langt fra kilden. I dag i Europa er alle distribusjonssystemene nevnt ovenfor ofte i det minste delvis automatiserte og forsynt med elektrisitet. Vannnettets infrastruktur er ofte fordelt over et vidt geografisk område, og tilknytningen av fjernstasjoner er ikke alltid optimal med tanke på trafikken. Vedlikehold av slike anlegg skjer ofte etter faste tidsplaner og kan ta mye tid. Serviceteknikere kan bruke mange timer på reise for å utføre nødvendige inspeksjoner eller, i nødstilfeller, for å komme til stedet for et problem. For eksempel lokale strømbrudd tester forbrukernes tålmodighet: Det berørte utstyret må først lokaliseres, og deretter må vedlikeholdspersonell reise dit – ofte bare for å tilbakestille en sikring manuelt.