Ifølge CENELEC og IEC er farlige steder i Europa delt inn i seks forskjellige faresoner. Jo høyere sannsynligheten for at en eksplosiv atmosfære oppstår, desto strengere er kravene til driftsutstyr for å forhindre, for eksempel, dannelse av gnister eller varme overflater.
WAGO innen eksplosjonsbeskyttelse
Prinsipper for eksplosjonsbeskyttelse
Oversikt over alt som er verdt å vite om Ex-beskyttelse.
Hvilke ressurser som er tillatt for bruk i en sone, kan avledes fra det bestemte driftsutstyret og avhengig av soneallokeringen. For å spesifisere hvilket sonespesifikt driftsutstyr kan brukes, er enhetsgruppen og -kategorien relevant. Eksplosjonsvernsonen der driftsutstyret kan brukes defineres ut fra temperaturklasser og eksplosjonsgrupper.
I Nord-Amerika brukes et annet klassifiseringssystem basert på standardene NEC 500 og NEC 505. Her er brannfarlige stoffer delt inn i tre klasser (klasse I til III). Eksplosive gasser, damper og tåker fra klasse I er delt inn i gassgruppene A, B, C og D; brennbart støv fra klasse II i gruppene E, F og G.
Avhengig av hyppigheten eller varigheten av forekomsten til disse materialene, er de farlige steder delt inn i såkalte divisjoner. Divisjon 1 tilsvarer sonene 0 og 1 og divisjon 2 tilsvarer sone 2. I tillegg til inndelingen av eksplosive områder, blir også oppbyggingen av driftsutstyret og installasjon av elektriske systemer differensiert.
| Gassgruppe (gruppe) | Materiale-eksempler |
| A | Acetylen |
| B | Hydrogen |
| C | Etylen |
| D | Propan |
| E | Metallstøv |
| HU | Kullstøv |
| G | Kornstøv |
Hva skjer under en eksplosjon, hvilke faktorer er viktige, og hvilke beskyttende tiltak finnes? Alt du trenger å vite om ATEX, Ex-soner, antennelsesklasser osv.