Brennbare materialer blandet med oksygen er kun brennbare ved et bestemt forhold, og forbrennes så snart det finnes en tennkilde. Her er flammepunktet til et materiale og dets eksplosjonsgrense den avgjørende faktoren.
Flammepunkt
"Flammepunkt" beskriver den laveste temperaturen brannfarlige væsker må ha for at en brennbar blanding av damp og luft dannes. Flammepunktet i denne hybridblandingen kan være lavere enn flammepunktet til hvert enkelt komponent. Med disse blandingene av damp og luft er det konsentrasjonsforholdet som avgjør hvorvidt en eksplosiv atmosfære kan dannes eller ikke. Dette beskriver eksplosjonsgrensen til individuelle materialer: hvert brennbare materiale har et bestemt flammepunkt-område som blanding med oksygen der det kan oppstå en eksplosjon. Med konsentrasjoner som er for høye (rik blanding) og konsentrasjoner som er for lave (mager blanding= skjer det ingen eksplosjon, men en stasjonær reaksjon eller ingen forbrenningsreaksjon i det hele tatt. Blandingen reagerer kun med en eksplosjon når den tennes i et område mellom den øvre og den nedre eksplosjonsgrensen.
Eksplosjonsgrenser
Eksplosjonsgrenser er imidlertid avhengig av trykk, temperatur og oksygenkonsentrasjonen. Videre finnes det også kjemisk ustabile stoffer som cesium, rubidium, eller til og med hvitt fosfor, som antennes bare det kommer i kontakt med oksygen eller luft. Disse stoffene kalles "selvantennelige". Det må utvises særlig forsiktighet ved håndtering av disse stoffene. Dette gjelder også for støvansamlinger. I dette tilfellet øker faren for selvantennelse jo tykkere støvansamlingen er. Den isolerende effekten til støv kan føre til at det bygges opp varme, noe som fører til selvantennelse. Informasjon om de nøyaktige flammepunktene og eksplosjonsgrensene til et materiale beskrives i det aktuelle sikkerhetsdatabladet. Hvis dannelse av en eksplosjonsfarlig atmosfære er mulig, påpekes dette i dokumentet.
