Emner
Store data for store skip

Under Maritime 4.0 vil store data sjekke store skip innenfor kommersiell shipping.

Mens Industry 4.0 fortsetter å adoptere bestemte former for prosessautomasjon, har de første cyber-fysiske systemene og skybaserte nettverksstrukturene, som til syvende og sist vil optimalisere maritime operasjoner, fortsatt et langt stykke igjen til de er klare for sjøfart. Det er først og fremst tyske leverandører av maritimt utstyr som er overbeviste om at Maritime 4.0 vil gi dem et enormt fortrinn når det gjelder effektivitet innen kommersiell skipsfart. Der dette bare et rosenrødt syn fra den tyske industrien? De ligger tross alt øverst på listen over globale leverandører når det gjelder VDMA-statistikk. Hva kan store data faktisk tilby den maritime sektoren, og hvilke utfordringer følger med disse massive datasettene?

Automasjon får fotfeste i shippingbransjen:

  • Energieffektiv drift ved å lenke delsystemer
  • Avlesning av skipsdata og kontrollintervensjon takket være ekstern tilgang fra land
  • Reduserte kostnader som følge av ubemannet shipping
  • Evaluering av værdata og justering av ruten for å spare drivstoff
  • Fordelene med kostnadsreduksjon, miljøvern og økt effektivitet motvirkes av en høy risiko for misbruk av data og nettkriminalitet.

Bransjeeksperter er overbeviste om det enorme potensialet som ligger i store data.

Fjernstyrte lastebåter i internasjonale farvann er for øyeblikket bare en drøm, men det nærmer seg en realitet ettersom automasjon i stadig økende grad inkluderes i skipsdesign og realiserer det som for få år siden ville ha vært helt utenkelig. Eksempler inkluderer å sette opp nettverk med delsystemer, noe som gjør det mulig å lenke systemer for å oppnå bedre finjustering og vesentlig høyere effektivitet, eller ekstern tilgang fra land for å lese skipsdata eller engasjere seg i skipets drift for å kontrollere bestemte funksjoner. Enten det er mannskap om bord eller ikke, er eksperter som Hauke Schlegel, direktøren i VDMAs "avdeling for maritimt utstyr og maritime systemer", overbevist om at det "skjuler seg et utenkelig potensial" i store data. Shippingbransjen, med den tyske sjøfartsøkonomien som den ledende leverandøren på verdensbasis, vil profitere på store data – et faktum Schlegel gleder seg stort over.

I disse dager er det store monitorer, heller enn utsikten fra kommandobroen, som styrer forretnings- og passasjerskip.

Reduserte kostnader som følge av ubemannet shipping

Skipstransport lider normalt av et kontinuerlig høyt og stadig økende kostnadspress. Årsaken er enkel: det er for mye ledig lasteplass på skipene – et resultat av spekulasjon under den økonomiske høykonjunkturen fra 2004 til 2009. Overkapasitet og stadig synkende priser er sluttresultatet. Leverandører av transporttjenester prøver derfor å forbli økonomisk bærekraftige ved å redusere kostnadene. Og overalt der kostnadsreduksjoner diskuteres, er lønnskostnadene alltid en av vurderingene – selv for rederier. For dem innebærer det spesielt et valg mellom kvantitet og kvalitet. Rederiene enten reduserer mannskapet om bord, eller stoler på et mannskap med lavere elektrotekniske kvalifikasjoner og tilsvarende lavere lønn.

Fra Oslo til Fredrikshavn: kommunikasjon mellom skip og land er og blir enkelt i de smale fjordene i Norge.

Fordeling av kostnader i henhold til kildene deres

Med eller uten mannskap: på et skip er det mange områder som bør kunne effektiviseres, i tillegg til å dekke mannskapets behov. Måling, evaluering og utforming – Maritime 4.0 lover svært godt for akkurat disse områdene. Tenk et øyeblikk på bygningsstyring: ved å bruke dataregistrering og nettverk, kan forbruk og kostnader fastslås og optimaliseres helt ned til hvert enkelt rom. Sammenlignbare målinger forekommer ikke på containerskip. Ulike containere bidrar imidlertid til ulike transportkostnadsnivåer. Dette skyldes at ikke all last er den samme, til tross for de standardiserte størrelsene på en container, noe som er klinkende klart når en vurderer "fryseskip".

Alt henger sammen. Diagrammet illustrerer hvor viktig store data og tett sammenknyttede nettverk er for moderne shipping.

Ruteplanlegging fremfor full fart over havet

Et annet eksempel på fordelene fra tettere datanettverk kan måles i drivstofforbruk. For eksempel kan man spare drivstoff ved å legge rutene utenfor områder med lavtrykk. Det er altså en fordel å evaluere værdata med hensyn til mer enn bare sikkerhet. I tillegg følger behandling av informasjon om havner en liknende bane. Professor Holger Watter, Dr. Ing president for Flensburg tekniske universitet, stilte nylig spørsmålet "Hva er poenget med å kjøre i full fart mot en havn, hvis jeg likevel må vente på å få en losseplass?" Når man tenker på drivstofforbruk, er det vesentlig mer effektivt å justere farten slik at en lastebåt eller et containerskip ankommer til rett tid på en havn som er logistikkmessig forberedt på å håndtere skipets last.

Diskret plassering, men et alvorlig utfall: hvis begge knappene trykkes inn ved et piratangrep, vil et omfattende krisestyringsprogram kjøre i bakgrunnen.

Maritime 4.0 krever høyere IT-sikkerhet

I denne sammenhengen har skipenes kommandobroer lenge fungert som automasjons-kontrollsentre der informasjon flyter sammen. Dette inkluderer navigasjons-, kommunikasjons- og fraktinformasjon, i tillegg til administrative data som registrering av dokumenter og deklarasjon av last. Med elektroniske kart og automatiserte identifiseringssystemer (AIS) er det tydelig på kommandobroen at det blir stadig mer digitalisering på det åpne havet. Denne trenden er et klart og tydelig signal, og potensialet som beskrives er enig: store data for store skip? Det ville definitivt være verdt det!

AIS leverer informasjon om nøkkeldata fra andre skip langs ruten.

IT-sikkerhet: en vedvarende konkurranse

Med tanke på de alvorlige ringvirkningene av ulykker på havet, er det overraskende at i denne sammenhengen at den nåværende versjonen av datasikkerhetslovene ikke inkluderer shipping blant de kritiske infrastrukturene, da shipping står i sterk kontrast til energi- og vannforsyning på land. Faktisk bør datasikkerhet betraktes som en "konkurranse" mellom produsenter, hackere og operatører. For å reagere fleksibelt på nye trusler, er et åpent operativsystem førstevalget ettersom produkter med åpen kilde ikke er avhengige av kun én produsent. I stedet brukes åpne systemer samtidig av mange programmerere som finner sikkerhetsproblemer raskere og samarbeider om å lage forbedringer. WAGOs PFC-familie er derfor basert på Linux®, med utvidelse i sanntid, noe som gir vanlige funksjoner for datasikkerhet som standard, uavhengig av produsent, og gir muligheter for videre utvidelser.